Da var skisesongen 12/13 over for min del. De to siste
rennene ble ikke helt som jeg hadde håpet, men jeg fullførte begge med stil. Sist
jeg skrev noe her var dagen før jeg skulle gå mitt første world cup renn, 5-mila
i kollen. Grunnen til at jeg ikke har skrevet noe etter det, var fordi jeg gikk
på en skikkelig smell både fysisk og mentalt. Orka ikke tanken på og gjøre noe
som helst. Satt bare inne og lot tankene svirre. Viste ikke om jeg skulle være
fornøyd med å ha gått mitt første world cuprenn eller være skuffet over at det
gikk så dårlig. Og NM 5-mila tre uker senere var helt uaktuelt.
For å ta kollen først, så hadde jeg en ekstrem tung dag i
sporet. Kroppen var ikke på stell, beina føltes som bly, og dessverre så bomma
vi på skivalget. Så når alt som burde klaffe for og i heletatt ha sjanse til å
henge med ikke klaffer, blir det ekstremt
tungt å gå 5 mil mot verdens beste skiløpere. Jeg ble hengende etter ganske tidlig, men
opplevelse av å passere Frognerseteren med tusenvis av publikummere som heiet
like mye uansett om du lå først eller sist i løypa, drev meg videre.
Etter halvgått løp bestemte jeg meg for å kaste inn håndkle.
Jeg var utslitt, og beina var stokk stive. Men etter å ha stått noen minutter
på stadion og tenkt litt, fant jeg ut at jeg skulle fullføre. Tenkte det ville
bli fordumt å bryte min første world cup start uansett hvor dårlig det gikk.
Det ble en ekstrem kamp om å komme seg til mål. Kroppen var utslitt
og beina stive, det eneste som drev meg var viljen om å fullføre 5-mila i
kollen. Selv om jeg lå langt bak alle andre, fikk jeg utrolig hjelp av publikum
og kunne etter 2t 33min. endelig krysse målstreken, drøye 25min. etter førstemann.
Dermed ble møte med world cupen brutal, og jeg så på sesongen
som over. Etter kollen trente jeg kunne når jeg hadde lyst. Ble noen korte
skiturer, noen løpeturer bare for å holde det gående. Men få dager før NM var det selvsagt noen som klarte
å overtalte meg til å starte. Med veldig lite trening de siste ukene, viste jeg
at det ville bli tøft, men en ting var sikkert, jeg skulle ikke bryte. Og
akkurat som jeg fryktet ble det samme scenario i NM, som i Kollen. Blodsmak i kjeften
etter en runde, og igjen var det viljen som drev meg videre. 2t 35min. senere
var smertehelvete endelig over.
Dermed var sesongen 12/13 over, en sesong som har vært
ganske bra. Oppsummering av sesongen skal jeg komme litt tilbake til
etterhvert.
Benytter også muligheten til og takke alle som har bidratt
denne sesongen. Sponsorer, venner og familie som gjøre det mulig for meg å
satse.
Jeg gleder meg allerede til å starte oppkjøringen til neste sesong.
viljePer.
 |
| Bildet er fra Beitostølen |