De svarene jeg håpet på å få på Gålå, fikk jeg ikke. Etter
Beitostølen bestemte jeg meg for å ta det veldig med ro frem til Gålå, i håp om
at formen skulle komme. Men ting gikk ikke som jeg ville på Gålå heller. På
trening på torsdag var beina tunge, og formen føltes elendig, så jeg avsluttet
økta tidlig. Fredag gjorde jeg mine vanlige rennforbredelser, og lørdag
sto jeg til start på sprinten uten noen særlig god følelse. Oppvarmingen var
blytung, men jeg prøvde å overbevise meg selv om at jeg var i form.
Sprinten gikk jo som den måtte, jeg røyk ut i prologen. Og
etterpå kjentes det ut som at jeg hadde gått et distanse renn. Derfor bestemte
jeg meg for å ikke starte på søndag. Den skandinaviske cupen som kommer om 14
dager er mye viktigere for meg, derfor tror jeg det var smart å stå over 15
kilometeren på søndag, selv om jeg hater å stå over konkurranser jeg har
planlagt å gå.
Det jeg skriver virker kanskje veldig negativt og sutrete,
men jeg har ikke hatt så veldig mye motgang så langt i min karriere. Derfor
sliter jeg litt med å takle situasjonen. Det er veldig frustrerende når du
føler du har gjort en god jobb på trening i sommer og høst, men når
konkurransesesongen starter føler du deg fullstendig utrent.
Nok om det negative. Nå ser jeg fremmover mot Skandinavisk
cup i Finland. I mellomtiden skal jeg gjøre mitt for å få friske bein, og komme
i form. I dag står idrettsmassasje på planen. Det blir vondt, men på den annen
side godt for tunge bein.
tungePer
