Fortsatt tungt!

De svarene jeg håpet på å få på Gålå, fikk jeg ikke. Etter Beitostølen bestemte jeg meg for å ta det veldig med ro frem til Gålå, i håp om at formen skulle komme. Men ting gikk ikke som jeg ville på Gålå heller. På trening på torsdag var beina tunge, og formen føltes elendig, så jeg avsluttet økta tidlig. Fredag gjorde jeg mine vanlige rennforbredelser, og  lørdag sto jeg til start på sprinten uten noen særlig god følelse. Oppvarmingen var blytung, men jeg prøvde å overbevise meg selv om at jeg var i form.

Sprinten gikk jo som den måtte, jeg røyk ut i prologen. Og etterpå kjentes det ut som at jeg hadde gått et distanse renn. Derfor bestemte jeg meg for å ikke starte på søndag. Den skandinaviske cupen som kommer om 14 dager er mye viktigere for meg, derfor tror jeg det var smart å stå over 15 kilometeren på søndag, selv om jeg hater å stå over konkurranser jeg har planlagt å gå.

Det jeg skriver virker kanskje veldig negativt og sutrete, men jeg har ikke hatt så veldig mye motgang så langt i min karriere. Derfor sliter jeg litt med å takle situasjonen. Det er veldig frustrerende når du føler du har gjort en god jobb på trening i sommer og høst, men når konkurransesesongen starter føler du deg fullstendig utrent.

Nok om det negative. Nå ser jeg fremmover mot Skandinavisk cup i Finland. I mellomtiden skal jeg gjøre mitt for å få friske bein, og komme i form. I dag står idrettsmassasje på planen. Det blir vondt, men på den annen side godt for tunge bein.

tungePer