Følg min nye blogg

Følg www.pkn-ski.no fremover

Noen må bli sist...

Noen må bli si, og denne gangen var det jeg som ble det. NC rennet på Gjøvik i går,  gikk alt annet en slik jeg ville. Kropp og form har variert i hele vinter, så jeg var selvfølgelig spent på hvordan kroppen skulle fungere også før dette rennet.

Men en ting er jo hvordan form du er i, skal du hevde deg i toppen i langrenn må, som sikkert alle har fått med seg de siste dagene, også utstyret være på topp. Dessverre var det min tur til å ha dårlige ski denne dagen. Rett før start tok jeg ene og alene en avgjørelse på å gå på et annet skipar en det som var best på test. Grunnen til det var rett og slett at det i utgangspunktet skulle være et bedre par på vått føre. Og siden det begynte å regne rett før start, syntes jeg det virket smart.

Men som resultatene viser ble det bom. Skjønte fort at skiene ikke hold mål, og at jeg ikke hadde sjanse til å hevde meg, men det var aldri aktuelt å bryte. Jeg gikk i mål, og ble sist uten at jeg bryr meg så mye om det. Jeg veit hva jeg er god for når ting fungere. Jeg skal nok slå tilbake.

Over til det å bryte skirenn. Jeg mener du burde ha en jævlig god grunn for å bryte et skirenn. I mitt hode holder ikke å ha en dårlig dag, eller dårlig ski. I respekt for konkurrentene  burde alle gå til mål, så sant du ikke skader deg, som gjør det umulig å fortsette. Det er alltid noen som må bli sist, og hadde det ikke vært for det, hadde ikke de beste hatt noen å slå.

Jeg tror det er en uvane og begynne å bryte skirenn. For har du først brutt ett skirenn, tror jeg terskelen for å gjøre det igjen er lav. Jeg har brutt to skirenn i min karriere, det angrer jeg på den dag i dag, så det skjer nok ikke igjen.

Det var nok om min sisteplass. I stede gleder jeg meg over mine teamkompiser sine gode prestasjoner.

sistePer

NM-opptur!

NM ble faktisk en suksess for meg. Topplaseringene uteble, men ting gikk mye bedre enn jeg forventet. Selv om mine resultater bleknet i forhold til mine teamkompiser, er jeg veldig fornøyd med NM.

Kroppen fungerte bra, og formen var mye bedre enn fryktet. Resultatet ble; 51.plass på 15km klassisk, 41.plass på sprint skate, og 61.plass på 30km med skibytte. På 30 kilometeren er det klassisk-delen jeg er fornøyd med. Da gikk det veldig lett, og jeg hang bra med inn til skibytte, men med skøyteski på beina ble det verre. Merket fort at jeg ikke har skøytet så mye i det siste, og det ble en tung avslutning på NM for min del.

Dette er ikke resultater jeg trener ræva av meg for å oppnå, men når ting har vært som de har, leter jeg mer etter fremgang og en god følelse. Den fant jeg, og har nå fått trua på at det kan bli en bra sesong allikevel. Må innrømme at jeg ikke hadde så veldig trua på sesongen før NM, men etter en uke på tur med team Lease Plan Go, har jeg fått en god dose inspirasjon fra mine lagkompiser , nok til at jeg er innstilt på å gjøre en god innsats for å komme i form så resten av sesongen skal bli bra.

Det er tre uker til SC i Meråker, de ukene skal jeg  bruke godt. I går hadde jeg skøyteintervall, og det gikk vesentlig lettere en på lørdag. Følte meg lett og fin i beina, og formen blir bedre for hver dag som går.

På søndag går jeg KM 15km skate. Da blir det spennende å se om skateformen har blitt bedre.

Enn så lenge, train hard or go home!!

nmPer

15km klassisk

Legg til bildetekst

Bitt av hund... under skirenn!

Jepp, du leste riktig. Under skirennet på Geilo på lørdag, ble jeg altså bitt av en hund.

Jeg lå alene  som nr. 3 i rennet, og  var i ferd med å ta igjen en løper foran meg. Jeg var veldig fokusert på å holde farten oppe, men over en bakketopp registrerte jeg en turgåer med hund i bånd. Han gikk utenfor sporet, og jeg antok at han var klar over at det var skirenn, så jeg fortsatte i sporet med høy fart. I det jeg staket opp på siden av mannen med hunden, hoppet den opp, og beit meg i armen/håndleddet.

Det var ikke verre en at jeg fortsatte løpet, og det burde vedkommende være glad for. Jeg skrek riktig nok noen gloser til han i farta, men hadde jeg stoppet kunne det blitt stygt. For hvis du har så lite kontroll på hunden din, selv når du har den i bånd, da burde du holde deg langt unna folk med den.

Det gikk heldigvis bra denne gangen. Måtte sitte på legevakten noen timer, og det venter vel en liten regning i posten, men jeg slapp nok billig unna. Tror klokka mi reddet meg litt, den var noe ødelagt og tok nok en del av trøkket. Men det kjipe var at jeg ikke fikk lov til å gå skirenn dagen etter.

På mandag var jeg i trening igjen, og det går bra nå. Men sånne ting skal bare ikke skje. Så dersom vedkommende som eier hunden leser dette, kan han jo være mann nok til å ta kontakt. Eventuelt om noen veit hvem vedkommende er, så si gjerne i fra.

Over til hvordan løpet gikk, så gikk det bedre en ventet. Det gikk fort i starten, og jeg måtte gi en luke til noen løpere. Utover i løpet kom jeg meg, og holdt bra fart, og hentet igjen en løper rett etter hundebittet. Da det var igjen snaut 1km var det slutt med krefter, og jeg ble gått i fra. Ble også tatt igjen av en på oppløpet, så det hele endte med en 4.plass, noe jeg er ganske fornøyd med ut i fra hvordan ting har vært den siste halvannen måneden.

Nå har jeg tatt turen til Lillehammer, hvor NM starter i morgen. Planen er å gå 15km klassisk i morgen, så ser jeg ann litt hva jeg gjør etter det, men forhåpentligvis går jeg også på lørdag. Formen er ikke så bra, men kroppen fungerer, så jeg håper å få ut det jeg er god for akkurat nå. Uansett hvordan løpene går, er det artig å være en del av teamet igjen. Har ikke vært med de siden Gålå i starten av desember, så uansett blir det en bra uke.

SinnaPer

Jeg og Torgeir har testa NM-løypene, mens snøen laver ned :)

Var på løpetur i dette været på søndag :)

Hvor var lillebror da jeg og storebror var på løpetur??!? 

Smellen

Desembermåned ble en tung måned for meg. Kroppen responderte ikke på trening, og jeg ble fort stiv å sliten, og måtte innse at jeg hadde gått på en liten smell. Dermed gikk desember med til hvile og korte rolige treningsøkter i håp om og komme tilbake i normalt slag.

Starten på 2014 har vært bedre. Sakte men sikkert har jeg gradvis trent mer å mer, og den siste uken nå har jeg endelig trent som normalt. Det må jeg må si er en delig følelse, å kjenne at ting går fremover. Formen blir bedre og bedre for hver dag, og i morgen får jeg den første testen på hvordan den egentlig er. Da står jeg på startstreken på Ustedalsfjorden rundt her på Geilo. Her har jeg vært siden onsdag, og endelig fått trent noen bra timer på ski. Rennet i morgen, som er 22km klassisk, blir forøvrig mitt første skirenn siden Gålå. Jeg er ekstremt spent på hvordan det går.

 Jeg har ikke heller gitt mye lyd fra meg på sosiale medier den siste tiden. Det må jeg gjøre noe med i 2014, og forhåpentligvis blir det mye positivt å skrive om fremover.

Følg med, så skal du få høre om hvordan det går i morgen.

smellPer

Det snø på Norefjell.

Nybilen ble nedsnødd i løpet av skituren på Norefjell på mandag.

Skiføre på Haglebu

Haglebu

Geilo i godværet.

Fortsatt tungt!

De svarene jeg håpet på å få på Gålå, fikk jeg ikke. Etter Beitostølen bestemte jeg meg for å ta det veldig med ro frem til Gålå, i håp om at formen skulle komme. Men ting gikk ikke som jeg ville på Gålå heller. På trening på torsdag var beina tunge, og formen føltes elendig, så jeg avsluttet økta tidlig. Fredag gjorde jeg mine vanlige rennforbredelser, og  lørdag sto jeg til start på sprinten uten noen særlig god følelse. Oppvarmingen var blytung, men jeg prøvde å overbevise meg selv om at jeg var i form.

Sprinten gikk jo som den måtte, jeg røyk ut i prologen. Og etterpå kjentes det ut som at jeg hadde gått et distanse renn. Derfor bestemte jeg meg for å ikke starte på søndag. Den skandinaviske cupen som kommer om 14 dager er mye viktigere for meg, derfor tror jeg det var smart å stå over 15 kilometeren på søndag, selv om jeg hater å stå over konkurranser jeg har planlagt å gå.

Det jeg skriver virker kanskje veldig negativt og sutrete, men jeg har ikke hatt så veldig mye motgang så langt i min karriere. Derfor sliter jeg litt med å takle situasjonen. Det er veldig frustrerende når du føler du har gjort en god jobb på trening i sommer og høst, men når konkurransesesongen starter føler du deg fullstendig utrent.

Nok om det negative. Nå ser jeg fremmover mot Skandinavisk cup i Finland. I mellomtiden skal jeg gjøre mitt for å få friske bein, og komme i form. I dag står idrettsmassasje på planen. Det blir vondt, men på den annen side godt for tunge bein.

tungePer

Ny helg, nye muligheter!

Det har nå gått en uke siden sesongen startet på Beitostølen. En sesongstart jeg vil glemme så fort som mulig. Jeg la riktig nok ikke opp til noen formtopp til rennene på Beitostølen, men at det skulle gå så tungt var litt frustrerende.

Klassisk rennet på fredag var verst. Da gikk det ekstremt tungt, og jeg gikk elendig på ski. Skøytedistansen på lørdag gikk litt bedre. Kroppen var litt mer på hugget, og jeg gikk greit på ski. Søndag var det sprint skøyting. Det ble med en prolog. Og selv om det ikke gikk så fort, var følelsen bedre enn fredag og lørdag.

 Da legger vi den skuffende sesongåpningen bak oss og tenker fremover. Denne uken har jeg tatt det veldig med ro for å få litt overskudd. Nå er jeg på Gålå for å gå BUL-sprinten med sprint skøyting og 15km klassisk. I morgen er det sprint, målet er å ta seg videre fra prologen, så får vi se hvordan det går.

sprinterPer

I morgen skal disse beina sprinte fort :)