Per Kristian Nygård: Trening og ekstremløp

Tiden går, treningen består. Det har ikke skjedd så veldig mye siden testløpet. Har kommet godt i gang med treningssamarbeidet med Børre så det har vært noen gode uker med trening. Forrige lørdag bestemte jeg meg for å prøve meg på en 3000m bane. Har hatt en litt småvond ankel den siste tiden så var litt usikker på om jeg skulle starte, men var supergira på å løpe så var ikke lenge om og bestemme meg. Var bare et lite stevne med dårlig deltagelse, så jeg løp alene hele veien. Hadde håpet på en tid ned mot 9 minutter, og helst under 9 min, men med så dårlig felt måtte jeg ta til takke med 9.07.

Så var det over til tirsdagens ekstremløp i Meråker. I Meråker kommune er det 26 fjelltopper på over 1000m. Av en eller annen grunn har Hallgeir M. Lundemo funnet ut at han skal løpe over alle toppene i et strekk. På de 26 toppene og ca 225km lange distansen brukte han i fjor 38timer og 20min. Noe som er helt umenneskelig. Men han gikk ikke til ro med den tiden, så i år var det selvfølgelig på`n igjen. Men denne gangen skulle de også ha en kortere variant på ca 100km og 9 topper. Det var det løpet jeg søndag ettermiddag dro oppover for å være med på. Jeg hadde 0 anelse om hva jeg gikk til. Det eneste jeg visste var at løypa var over 9 topper og 100km. En hard, men spendende utfordring. Så mandagen gikk med til og slappe av, samle krefter og spise godt. Tirsdag morgen startet allerede kl 04.15 med en solid frokost og litt forberedelser før turen gikk til Guddningsvika hvor starten fant sted.

07.00 gikk startskuddet, og jeg og Hallgeir la i vei. Jeg var spent på hvordan turen skulle bli, om jeg ville klare det og om beina ville tåle det. Overraskende nok gikk det ganske bra underveis. Beina føltes fine og jeg fikk i meg bra med næring underveis. Da vi passerte 9 toppen etter 10 ½ time i felten føltes beina fortsatt overraskende gode. Men derfra til mål var det fortsatt 15 km igjen. De 15km gjorde mye med beina. Da vi nærmet oss E14 som var mål på Meråker Mountain Challenge kjente jeg virkelig at beina begynte å merke det. Men jeg merket det ikke nok til at jeg var smart nok til å stoppe. Hallgeir skulle videre, det ville jeg også. Så jeg bestemte meg for og ta en topp til. Den nådde vi etter 15 timer i felten. Men da var det nok for meg. Jeg takket for turen med Hallgeir. Han forsvant videre inn i fjellheimen, mens jeg karret meg ned til nærmeste bilvei. Så etter 16 timer på beina uten å sitte nedpå så mye som et sekund, var det utrolig godt og endelig sette seg i bilen tilbake til hytta.

Onsdagen gikk med til og slappe av å få igjen følelsen i beina. Var så stiv og ødelagt i beina på onsdagen at jeg knapt nok kunne gå. Men angrer ikke et sekund på at jeg ble med. Var en utrolig opplevelse og en fin tur. Kommer nok igjen også neste år.

Har tatt noen treningsturer de siste dagene og beina er overraskende fine.

ekstremper

Spent før start